Min første barnehageuke

Pappa er kul å henge med. Vi har det alltid gøy. I 17 uker har vi hatt det helt topp sammen! Så hvorfor skal vi begynne å dra fra hverandre da?! Han har visst en jobb han må være på, for det er sånn “voksenlivet” funker. Og min jobb, det er å leke i barnehagen med det som allerede er på vei til å bli de nye vennene mine.

Når jeg var hjemme med pappa, hentet vi mamma på jobben hennes i blant. Mamma jobber nemlig i den barnehagen jeg har begynt i. Det er bare det, at før så gikk vi inn og hentet mamma sammen, men nå så er ikke mamma der, og ikke drar vi hjem sammen heller. Tvert imot så skal jeg være i barnehagen helt uten mamma og pappa! Og det er jo ganske annerledes…

Hvordan det har gått, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg! Mamma mener jeg var veldig klar for å begynne i barnehagen, men var mamma klar selv, tro? Jeg tror kanskje ikke det, hun synes hvertfall det var fint at pappa kunne ta ansvar for mesteparten av tilvenningen. Så slik ble det – guttaboys på nye eventyr.

Dag 1:

En litt annerledes stemning rundt frokostbordet. Jeg tror at mamma og pappa var veldig spente på denne store dagen – min aller første dag i barnehagen. “Null stress” tenkte jeg, for jeg har vært i barnehagen mang en gang tidligere. Så med ryggsekken på, tuslet jeg avgårde retning barnehagen hånd i hånd med pappa.

Vi åpner porten og går inn på avdelingen jeg har besøkt så mange ganger før. Men denne gangen var det stille her? Ett barn og to voksne. Hvor er alle de andre hen tro? Mange av de som gikk her sist gang jeg tittet innom har visst begynt på ny avdeling, for de større barna. Noen var ute og lekte, og noen hadde fremdeles sommerferie fikk jeg vite.

En blid dame med langt, mørkt hår og et forventningsfullt ansikt prydet av et stort smil, satte seg ned på knær og tok imot meg med åpne armer idet hun sa “Hei Victor!”. Litt skeptisk som jeg var, gikk jeg heller to skritt til siden og mot en kasse med store dyr som blant annet hest og ku. “Bæ”, sa jeg, lettere forvirret. Men så var vi igang, altså.

Pappa satte seg også ned. Jeg holdt meg i nærheten av han de første minuttene. Fra fanget hans, tok jeg en liten runde på et par meter, og fortet meg tilbake til pappa, der det var tryggest å være. Dæven, jeg er rå som turte dette! Siden det var mye å utforske her, måtte jeg prøve igjen. Runden ble utvidet med enda et par meter nå, før jeg fortet meg tilbake igjen. Og slik fortsatte det, helt til jeg hadde fått en rimelig god oversikt over hvordan det var inne på denne avdelingen jeg skal tilbringe mye tid fremover. Mens jeg tittet rundt hjørner og i diverse lekekasser, satt pappa i ro på det han hadde markert som sin plass. Det funket bra for meg, at jeg kunne utforske rommene i mitt eget tempo samtidig som jeg visste akkurat hvor pappa var hen. Det var denne blide damen som diltet etter meg, og hun var faktisk ganske god på å leke. Hun kunne mange sanger jeg liker også. Så etter å ha blitt litt kjent denne dagen, dro jeg hjem igjen med pappa.

Dag 2:

Den første dagen gikk jo forholdsvis smertefritt for seg, vil jeg si. Det var egentlig som å være i “åpen barnehage”, bare at det var i mamma sin barnehage. Men denne dagen skulle vise seg å være litt annerledes, for etter en halvtimes lek og utforskningen inne på avdelingen, omtrent slik som dagen før, så var det påkledning. Jeg fikk hjelp til å ta på meg uteklær, og så begynte pappa å si “ha det” og vinke til meg. For det hadde han planlagt med den nye damevennen min – de hadde i fellesskap kommet frem til at jeg var klar for å prøve en liten stund for meg selv. Pappa spurte om han kunne få en kos, men jeg ga heller en kos til den nye damen jeg.. og ble med henne ut for å leke med de andre barna! Jeg DIGGER utelek, skjønner dere.

Og det var faktisk ganske ålreit å være ute å leke i barnehagen, selv uten mamma eller pappa. Jeg har nemlig trent litt på det, å være borte fra de i perioder. Heldigvis, tror jeg, for slik var jeg på en måte litt bedre rustet. Pappa lovet meg tross alt at han skulle komme tilbake om et lite øyeblikk. Jeg vet da vel ikke hvor lenge “et øyeblikk” varer, jeg har null forståelse for tid og tidsbegrep. Men det gikk greit, altså. Etter utelek og en god lunsj, så kom pappa tilbake, akkurat slik han sa til meg. Og jeg hadde hatt det ganske ålreit, må jeg si, på tross av et par protester.

Dag 3:

På med jakke og sekk, og på vei til barnehagen igjen. Denne gangen litt tidligere, vi skulle visst spise frokost der i dag. Igjen så hadde pappa laget en avtale med personalet i barnehagen. Så vi pakket ut matboksen fra sekken, pappa ble med inn og vi delte matboksen som vi hadde ordnet sammen. Så var det påkledning, og jeg fikk en forestilling om hvordan dette skulle utvikle seg. Og rett var det, jeg skulle ut én dør, og pappa en annen. Jeg protesterte litt denne dagen, men ikke mange minuttene etterpå fikk pappa en MMS tikkende inn på mobilen sin, med bilde av meg i full lek.

Så dette var jeg jo blitt litt vant til nå. Leke en stund ute og inne, for så å spise litt. Ingen problem … men i dag skulle jeg sove i barnehagen. Hæ? Jeg er ikke akkurat av typen som sovner uten problem og hvor som helst, så dette skulle bli interessant. Men okei da, jeg hadde faktisk blitt godt kjent med tilknytningspersonen min. Og selv om hun prøvde flere ting, som blant annet å synge sangene jeg liker, ble vi til slutt enige om at hun kunne holde på brystet mitt mens hun vugget rolig på meg. Og siden det faktisk er ganske slitsomt å være ny i barnehagen, med all aktiviteten og alle inntrykkene, så lot jeg søvnbehovet ta overhånd etter bare noen minutter. I over to timer sov jeg, og da jeg våknet kom pappa og hentet meg med en gang!

Imponert, hva? Dag tre, og jeg har lekt, spist og sovet i barnehagen, helt uten mamma og pappa! Og selv om jeg kommer på innimellom at det egentlig er litt trist å være borte fra familien min, så har jeg det for det meste ganske kult der.

Dagen etter så ganske lik ut, og sånn skal det visst være når jeg skal tilbake til barnehagen i morgen også! Og mamma og pappa har fortalt meg at jeg skal ha korte dager i barnehagen i tiden fremover, så vi får masse tid til å leke hjemme også! Det er jeg glad for… Det er jo en ny hverdag for oss alle. Og jeg tror kanskje vi synes det er litt trist alle tre. Men vet du hva? Jeg tror det kommer til å bli skikkelig fint, jeg. Å være litt i barnehagen med de nye vennene mine, men også få mer enn nok tid til lek med mamma og pappa.

Fortell meg gjerne om din barnehagestart!

-Victor, 16 måneder

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.