Du husker kanskje for noen måneder siden da jeg publiserte innlegget «Sannheten om å sovne helt selv»? Jeg følte meg nesten helt alene om å trenge hjelp for å falle til ro. Jeg trengte at mamma og pappa bysset meg i søvn, og en sjelden gang kunne jeg sovne på puppen. Men da jeg spurte følgerne mine på instagram hvor mange som sovnet helt selv, så var det faktisk bare 1 av 4 som gjorde det!
Mamma og pappa var fast bestemt på å heller se det positive i situasjonen. Å gjøre kvelden og leggingen til en magisk tid – med masse kos og nærhet. For de vet jo at snart, snart blir jeg større, og vil ikke ha det samme behovet for nærhet og kos helt frem til jeg er i drømmeland. Så de fortsatte med det. Den trygge, gode byssingen som hjalp meg å sovne trygt og godt.
Uten gråt sovnet jeg i mamma og pappas armer, og de kunne legge meg ned i sengen hvor jeg forsatte å sove godt. Men for noen uker siden snudde det. Det fungerte ikke helt sånn lenger. Jeg ville ikke bli lagt ned, og de måtte prøve både 5, 6 og 10 ganger før jeg omsider falt til ro i sengen. Hver eneste gang de la meg ned ble jeg så lei meg. Og mamma og pappa ble lei seg de også, stakkars. De ville jo så gjerne at jeg skulle sove trygt, godt og uten gråt.
Hva nå da? Det tror jeg vi tenkte på og lurte på alle mann. Så mamma begynte å lese alt hun kunne om søvn. Om skrikekurer og samsoving – og alt i mellom. Opp-ned metoden hadde vi allerede prøvd. Det var ikke noe for meg. Jeg ble rett og slett stresset av det hele. Hjertet mitt banket så fort og jeg klarte ikke finne trygghet og forutsigbarhet i situasjonen. Mamma begynte å innse at vi kanskje ikke ville komme helt i mål uten gråt, men både hun og pappa var opptatt av at jeg skulle oppleve trygghet underveis.

Inspirert av søvnartiklene på medlemssiden til lillemini, og et innslag med søvnterapaut Caroline Lorentzen på God Morgen Norge begynte vår nye rutine. Og som mamma og pappa tenkte på forhånd: Nei, vi kom ikke helt i mål uten noe gråt! Men vi kom likevel i mål på en trygg og god måte – som fungerte for OSS. Og nå – bare 1 uke senere – sovner jeg godt i min egen seng. Helt uten gråt!
Jeg kan ikke love at metoden vil fungere for akkurat deg! Du vet, vi babyer er jo så forskjellige. Men kanskje du vil høre hvordan vi gikk frem og hva jeg tror gjorde at det fungerte bra for meg?
-Victor, 10 måneder
Når kommer dette innlegget? Håper d vil være til hjelp og nytte for jenta vår!
Hei! Det er “på vei”, så enten i dag eller i morgen! 🙂
Ja vi vil gjerne vite! Vesla sovner i sin seng, men da med min hånd som kosebamse.. hun våkner rundt 00.30 og vil da i min seng, hun nekter da og sove videre i sin egen seng.. hun blir snart 1 år så trenger virkelig å få endret på denne rutinen!
Ja, vi vil gjerne vite😍
Vil gjerne høre om det! Hilsen Theodor 8 mnd som snart skal på eget rom!
Ja det vil vi gjerne vite!😃
Jeg vil gjerne høre hvordan dere gikk fram, sånn at jeg er mest mulig forberedt til det er min tur. Hverken jeg, mamma eller pappa klarer å forberede oss på alt, det er tross alt første gangen for alle oss tre, men vi forsøker allerede.
Hilsen fra en liten karatekid som snart skal hilse på verden 🙂
Ja veldig gjerne! Frøkna her sovner kun på puppen. 🙈
Ja takk, det vil vi også vite👶🏼🙏😴
Ja vi vil høre hvordan dere fikk det til! 🙂
Jaa, det vil vi gjerne! Vi sitter i rommet til baby (7,5 mnd) sovner, men det er sjelden uten noen form for gråt. Heldigvis mer og mer trygg på og sovne uten at vi holder han i hånden. Men vi er der, alltid. Helt til han sovner. ❤️