Smokkeslutt

Noen av vennene mine, som er litt eldre enn meg, har nettopp sluttet med smokk. For noen små er det visst den aller første sorgen, og skikkelig tøft å gå gjennom. For andre går det overraskende greit. Det de aller fleste har til felles er at mammaene, pappaene og alle rundt heier skikkelig på den lille og gjør alt for at smokken skal bli et tilbakelagt kapittel.

Så er det mamman min da – hun er visst en skikkelig raring! Dere skjønner det at for noen måneder siden bestemte jeg meg for at smokk bare var noe tull, og noe jeg ikke var spesielt interessert i lenger. Det var vel i forbindelse med at jeg fikk min første tann, tror jeg. SÅ bra, tenker du kanskje? Og at mamma og pappa er heldige som slipper å ta den kampen? Vel, pappa er nok enig med deg! Rare mamma derimot, hun prøvde å stappe den inn i munnen på meg støtt og stadig. Morsom lek da, så jeg bare dyttet den ut med tunga igjen jeg – også lo jeg litt. Jeg hørte henne mumle noe om at det hadde vært greit å vente til vi hadde sluttet med nattamming. Slutte med nattmaten min? Haha, morsom du mamma! Det er jo noe av det beste jeg vet!

Pssst – jeg tror hun har gitt opp nå. Med å få meg til å ta smokken, altså! For nå ligger de alle sammen samlet i en fin kiste. Har du sluttet med smokk? Hvordan var det for deg?

-Victor, 9 måneder

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.