Jeg vet hvilken barnehage jeg IKKE vil begynne i!

I dag trillet mamma og jeg forbi en barnehage. I den barnehagen var det en dame som så skikkelig morsk ut. Hun hadde en sånn sinnarynke i panna si. Og vet dere hva hun gjorde? Hun sto i den ene enden av utelekeplassen, og ropte med streng stemme til barna som lekte i den andre enden.

«Slutt med det, Jonas!», «Ikke gjør sånn, Ole!», «Hvorfor er du så slem?»

Og her kommer den kule delen: «Hvorfor er DU så slem?» smalt det tilbake fra den lille frøkna som satt ved siden av på et akebrett. Og vet du hva? Jeg er helt enig med deg, lille venn! Du var ikke så stor. Eller, ganske mye større enn meg da. Tre-fire år, kanskje? Men allerede nå sa du tydelig ifra, på din måte, om at det ikke er riktig at store voksne skal kalle oss små for «slemme», eller rope til oss.

Vi trenger bare at dere voksne forteller oss når vi gjør noe galt. Noen ganger trenger vi faktisk hjelp og veiledning for å løse situasjoner på en god måte. Det skjønner du vel? Men å kalle oss for «slemme», det er faktisk aldri riktig. Mamma og pappa sier at da definerer man barnet, og ikke handlingen. Det er visst en skikkelig uting. Tenk hvor mye bedre det hadde vært å snakke rolig med de små og hjelpe de med å løse utfordringen og konflikten de sto i. Er det ikke sånn dere kan hjelpe oss med å lære, da?

Jeg har hørt at mamma og pappa har snakket om at de voksne i barnehagen gjerne er mest avgjørende for hvor godt vi små vil trives. Det er visst de som styrer hvordan barnehagedagen vår vil bli. Og nå vet jeg i hvert fall hvilken barnehage jeg ikke vil begynne i. Men…. det er jo egentlig ganske uinteressant! Utfordringen er jo å finne ut hvilken barnehage jeg VIL begynne i! Vi har fortsatt nesten seks uker på oss, og tro meg: jeg har startet jakten!

-Victor, 9 måneder.

(PS: Navnene i innlegget er ikke de som ble brukt i virkeligheten) 🙂 

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.