Hvor ble det av puppen?

Sånn alt i alt så er jeg og puppen veldig gode venner, vil jeg si. Flere ganger om dagen koser jeg meg med deilig melk, og også én gang eller fire hver natt. Noen ganger har jeg visst levd skikkelig farlig. Vet dere hva jeg har gjort da? Bitt mamma i puppen! Har du prøvd det noen gang? Det er ikke å anbefale. For det er visst skikkelig vondt for mamma, og puppen forsvinner i en fei! Og da blir jeg skikkelig lei meg, for jeg er jo SÅ glad i den. Men dere skjønner det at når det klør skikkelig i tennene mine så blir jeg helt desperat, og i et lite sekund glemmer jeg at det gjør vondt for puppen om jeg biter den.

Men jeg skal være ærlig, jeg har faktisk hatt en ganske dårlig uke, sånn puppemessig. Det er litt sånn at jeg er så opptatt med helt andre ting. Jeg nærmer meg stadig mitt første skritt. Og når jeg står oppreist og balanserer bortover på to ben, så er det så mye nytt å utforske. Jeg får verken ro eller tid til å spise godt fra puppen – dessuten får jeg så mye god fast føde.

Uansett hvor mye jeg surrer, så får jeg fremdeles tilbudet. Heldigvis! Men spesielt den kveldspuppen er jeg helt ute og kjører med. Så uansett om jeg får muligheten hver kveld, så blir det bare tull. Men nå tror jeg at jeg har fått lærepengen min.

Mamma og pappa er veldig engasjert i en kul sport som jeg har fått være med på flere ganger, nemlig ishockey! Noen ganger er det bare pappa som drar på kamp, andre ganger bare mamma, og i helgene så drar vi alle tre. Det er skikkelig gøy, og så mye å følge med på! Nå sist var det mamma sin tur til å dra på ishockeykamp, og dermed var det gutta krutt som skulle rocke skuta for kvelden.

Vi begynte kveldsrutinene. Spiste grøt, skiftet bleie, fikk på pysjen og pusset tenner. Men så, på vei inn til soverommet innså jeg det. Hei?! Hvor er mamma? Hvor er PUPPEN?! Pappa, som vanligvis har full kontroll på leggerutiner og å få meg til å sove uten gråt og tull, kunne ikke overliste det akutte savnet etter puppen.

Puppen?! Hvor er du? Jeg savner deg! Kom tilbake, vær så snill! Jeg skal ikke tulle og være ufokusert – jeg lover! Jeg skal nyte hvert øyeblikk, hver slurk. I hvert fall i morgen… Så kan det nok hende jeg glemmer meg litt på min reise for å utforske alt verden har å by på. Men, jeg er skikkelig glad i deg likevel, altså!

Er det noen som kjenner seg igjen?

-Victor, 9 måneder

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.