Til verdens beste mormor 🖤

Kjære mormor!

Du har vært der hele tiden. Allerede da jeg lå i magen hørte jeg stemmen din. Den myke, behagelige stemmen. Den snakket om hvor spent du var på hvem som gjemte seg inni der og hvor mye du gledet deg til å møte meg. Mormor sin minste venn, kalte du meg! Og tenk på det da mormor, at det var akkurat jeg som vokste meg stor og sterk der inne i magen.

Da jeg kom ut var du den første jeg møtte, bortsett fra mamma og pappa da. (Og en haug av jordmødre, leger og barnepleiere.) Du holdt den lille hånden min og koste meg forsiktig på kinnet. Det var starten på noe skikkelig fantastisk – en trygg og god relasjon. For det skulle ikke ta lange tiden før vi ble godt kjent, du og jeg. Mormor og hennes minste venn. Vi kommer til å bli det radarparet i årene som kommer, det er jeg helt sikker på!

Allerede nå forstår du meg så godt. Du er så trygg, så omsorgsfull. Selve definisjonen på en perfekt mormor, spør du meg! Du er alltid blid, rolig og behagelig. Du lytter til og forstår signalene mine. Og de gangene jeg har noe å fortelle deg- da lyser du opp som en sol. Også gir du meg goood tid. Skikkelig tålmodig, er du! Derfor har vi ofte lange og spennende samtaler, vi to. Du gir meg din fulle oppmerksomhet. Du koser med meg, synger for meg og leker med meg. Og aller best liker jeg når vi titter i det store speilet sammen – det er gøy det!

Fine mormoren min med gode og varme smil. Jeg tror de smitter, for du får alltid meg til å smile også. Tenk at jeg fikk akkurat deg som min mormor, da! Jeg er heldig, jeg. Du er helt unik! 🖤

Hva er det beste du vet med dine besteforeldre? 

– Victor, 4 måneder