Snø?!

Du kan tro jeg har ventet fælt på dette kalde, hvite greiene som alle rundt meg har snakket så varmt om. På et tidspunkt trodde jeg de bare tøyset alle sammen, for her var det slett ikke noe snø å se. Ja, snø ja, det er visst det det kalles.

Så jeg ble ganske forundret da jeg våknet opp på fredag, krabbet bort til vinduet og tittet ut. Det var jo helt hvitt, jo! Overalt! Gjett om jeg ble gira, da! Wow – dette har jeg aldri sett før. Jeg dunket på vinduet og begynte å ta noe mamma syntes at minnet om knebøy. Jeg ville ut, ut og leke! Men med time hos barnelege og helgetur til Lillehammer på planen, fikk jeg det visst ikke som jeg ville.

Da var gleden stor da mamma fant frem dressen min i går formiddag. Eller det vil si, etter at jeg hadde fått på meg dressen var gleden stor. Jeg er nemlig ikke særlig glad i å kle på meg om dagen. Noen flere som kjenner seg igjen i det, eller? Da døren ble åpnet og all den hvite snøen kom tilsyne, var heldigvis kampen mot påkledningen glemt på 1-2-3.

Å med rumpa ned på den snøkledde bakken havnet jeg. Det første jeg gjorde var å dra av meg votten, jeg måtte jo kjenne på denne snøen! Og smake litt – det er jo sånn vi blir kjent med det rundt oss. Heldigvis sa ikke mamma nei denne gangen. Hun bare passet på at det ikke var noe kvister, stein eller lignende i snøen jeg spiste. Brrrrr, skikkelig kaldt. Og skikkelig godt!

Du skulle sett ansiktet til mamma da jeg begynte å krabbe rundt i den store, tykke vinterdressen min. Jeg tror nesten aldri jeg har sett hun så sjokkert. Hun trodde visst ikke at jeg skulle få til å krabbe med så mye klær på. Pøh, for noe tull, mamma! Jeg får til akkurat det jeg vil jeg! Og skal jeg fortelle deg noe? Selv om jeg bare er 8 måneder vet jeg veldig godt hva jeg vil! Det fikk mamma erfare da hun ville ha meg med inn igjen. Jeg var jo ikke ferdig med å leke i snøen. Heldigvis skal visstnok snøen bli værende en god stund.

Hvor liker du best å leke? Ute eller inne?

-Victor, 8 måneder

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.