Smak på den, du!

Som babyer flest, er jeg glad i pupp. Spesielt det som kommer ut av puppen. Frem til nå har det jo dessuten vært min eneste kilde til mat. Kan jeg da si at livet mitt avhenger av store doser med pupp? Så flott, dette høres ut som et fint utgangspunkt for et langt og lykkelig liv!

Jeg blir ofte plassert pent og pyntelig i tripp-trapp-stolen min ved enden av middagsbordet, ved siden av mamma og pappa. Da er det deres tur til å spise, og jeg digger at jeg kan sitte der og følge med. Men de spiser jo noe helt annet enn maten jeg spiser? Interessant. Også er det jo så mye annet som foregår bortsett fra å spise; det føres samtaler, de ler, drikker av glassene sine, topper maten med salt og pepper… Mat er altså mye mer enn bare pupp og melk, er det slik å forstå?

Det er visst det, for i går fikk jeg smake på noe annet, noe helt nytt! Etter at jeg i et par uker har fulgt maten som står på middagsbordet med øynene mine, prøvd å ta tak i den med hendene mine, forsøkt å føre den mot munnen min og stukket ansiktet mot den – fant pappa ut at jeg viser tydelig interesse for mat. Selv om pupp har stått på menyen til alle døgnets måltider hittil, og det gjerne kan være sånn helt til man fyller seks måneder, føltes det riktig for både han og mamma og la meg begynne med smaksprøver på fast føde allerede nå.

Dermed var det duket for fest! Den nyinnkjøpte stavmikseren som var tiltenkt nettopp det å tilberede babymaten min, skulle etter bare noen få dager i kjøkkenskapet få sin jomfrutur. På menyen stod en grønnsak full av vitaminer: Søtpotet! Jeg fikk følge med på hele prosessen. Søtpoteten ble skrelt og kokt, før den fikk en runde i denne stavmikseren, sammen med litt olje. For en lekker farge pureen fikk, perfekt for å vekke apetitten til mine små øyne! Og best av alt: Den ble blandet ut med morsmelk, slik at både smak og konsistens skulle bli ganske lik nettopp melken jeg er vant til, og liker så godt.

Og sånn som vi koste oss. Først og fremst jeg, som fikk ta et lite babysteg inn i dette enorme universet av all verdens mat, men også pappa som endelig kunne ta del i en viktig del av omsorgen for meg, nemlig å mate meg. Vi var stolte begge to, som i et lite øyeblikk følte at vi kunne overleve uten å være helt avhengige av mamsen.

Vi vil gjerne høre deres erfaringer! Fikk du en tidlig favoritt, eller kanskje det ikke fungerte i det hele tatt?

– Victor, 4 måneder

PS: Husk god hygiene ved tilberedning av mat til de minste, magene deres er mer utsatte for bakterier. Fast føde bør introduseres i små mengder over tid og mens barnet er opplagt. -pappaEirik