«Skal de bade meg i vaskekummen?!»

På barselavdelingen anbefalte de mamma og pappa å vente i to uker før de badet meg første gang. Dette praktiseres visst litt ulikt forskjellige steder, men for meg gikk det altså to uker. Ingen såpe og den slags, bare vann, eventuelt noen dråper med babyolje. Pappa så filmer på youtube, leste artikler og øvde på hvordan han skulle holde meg. Etter hvert følte han seg godt forberedt. Mamma hadde også lest seg opp og funnet ut at de skulle bade meg i den lille vaskekummen, istedenfor i det store badekaret – det kunne visst bli litt for stort, uoversiktlig og skummelt for meg.

Mens de kledde av meg for mitt første bad, gikk de raskt gjennom: Vi begynner øverst og vasker hodet først, og jobber oss nedover og avslutter med rumpa. Viktig å vaske i alle valker og sprekker, for der samler det seg gjerne ekstra smuss som melk og møkk. Etter å ha perfeksjonert badetemperaturen så den var på 37 grader, fuktet mamma kluten og begynte å føre den over nakken og hodet mitt. «Greit nok dette her», tenkte jeg.

Plutselig, før jeg visste ordet av det, førte de bena mine sakte ned i vaskekummen som var fylt med vann. Vannet var godt og varmt, akkurat som da jeg lå inni magen til mamma, men det var jammen ikke noe greit allikevel! «Hallo? Vet dere ikke at vaskekummen er ment til å slå ut vannet dere har vasket gulvet med? Ok da, i verste fall til å skylle av meg når jeg har bæsj langt oppover ryggen. Men den er i hvert fall ikke laget for at man skal bade i den, selv ikke små babyer som meg!»

Jeg sprellet med bena, og laget en bekymret rynke i panna før jeg satte i et hyyyl. Mamma og pappa skjønte at de skulle stoppe, takk og lov! De tok meg opp igjen og pakket meg godt inn i håndkleet mitt. «Han liker visst ikke å bade!» hørte jeg mamma si, men heldigvis visste pappa bedre. Så klart jeg likte å bade, jeg likte bare ikke den vaskekummen spesielt godt. Pappa visste hvor glad jeg var i nærkontakt og hvor viktig trygghet var for min opplevelse av situasjonen. Han tappet akkurat passe varmt vann i det store, fine badekaret og satte seg oppi. Så strakk han ut hendene, tok meg i mot og la meg forsiktig inntil brystet sitt i det deilige badevannet. «Her kan jeg ligge for alltid», rakk jeg å tenke – før øynene mine var i ferd med å glippe igjen og jeg lot hodet mitt falle til ro på brystet til pappa.

– Victor, 2 uker