Sannheten om å «sovne helt selv»!

Jeg har en liten babyvenn som er noen dager yngre enn meg. Hver kveld når det er sovetid legges han ned i sengen sin og sovner helt på egenhånd. Mammaen og pappaen hans sier natta, gir han et kyss på pannen og går ut av rommet. Så sovner kompisen min helt alene i den store, fine sprinkelsengen sin. Alle jubler over hvor flink han er. Noen ganger tror jeg min mamma og pappa synes det høres litt deilig ut, de også. Og helsesøster mener visst at det er noe alle vi små babyer bør klare. Tross alt er jeg jo i ferd med å bli stor gutt nå. 8 måneder allerede!

Da vi var på kontroll på helsestasjonen følte jeg nesten at nærhet- og trygghetsbehovet mitt på kveldstid er helt tullete. Er det virkelig bare jeg som trenger å ha mamma og pappa veldig nære, for å finne roen og falle i søvn? Ut ifra hva helsesøster sa til oss skulle man nesten tro det. Hun sa også at ingen babyer tar skade av å gråte, men at det nyeste nå er at de oppfordrer foreldrene til å være tilstede på rommet, til vi tilslutt sovner. De skal altså ikke gå ut, men holde litt avstand – for det er jo så viktig at vi sovner helt selv.

Men hvorfor er det egentlig det? Det finnes utvilsomt kvelder her i huset hvor leggingen er en kamp, frustrasjonen er stor hos mamma og pappa, og ingenting blir sånn som jeg hadde sett for meg. Da kommer det noen tårer og kanskje våkner jeg både 3 og 4 ganger før jeg er klar for å virkelig sovne for kvelden. Men mye oftere er tiden vi har sammen på kvelden nesten litt magisk. Mamma eller pappa leser bok, de synger nattasang og rusler sakte rundt med meg i det mørke rommet for at jeg skal bli døsig og klar for å sove i sengen min. Det er noe av det beste vi vet om – nærheten, tryggheten, kosen. Og bare vent dere! Om ikke så alt for lenge blir jeg virkelig stor! Da har jeg nok ikke lenger det samme behovet for nærhet og kos hver eneste kveld. At mamma og pappa kommer til å savne denne tiden da er jeg helt sikker på, heldigvis har de forstått det selv også! Javel, så tar leggingen litt tid, til og med lang tid innimellom. Så hvorfor ikke gjøre det til kvalitetstid?

Og du.. Får du høre at du er stor nok til å klare å sovne på egenhånd nå? Blir du litt stressa av det, eller blir mammaen og pappaen din det kanskje? Da skal jeg fortelle deg en hemmelighet! Du er ikke alene, du som ikke vil sovne helt for deg selv. Da jeg spurte følgerne mine på instagram om de sovner helt selv, svarte 3 av 4 «nei». Tenk på det, du! Dessuten vet jeg at mamma liker best å sovne sammen med pappa, så hun liker ikke så godt å være alene når det er sovetid hun heller.

Hvordan er det med deg? Sovner du helt selv?

– Victor, 8 måneder