Magevondt? Min mirakelkur!

Jeg trekker bena opp mot magen min og gråter sårt, innimellom er det så ille at jeg hyler av smerte. Det buldrer skikkelig der inne. Mamma og pappa snakker om at det er noe som heter luft, og lurer på om jeg svelger litt for mye av det når jeg spiser. Ikke vet jeg hva luft er, men at magen min lager høye, rare lyder er det ingen tvil om. Det begynte for én uke siden. Før kunne jeg slappe av, kose meg og sove mange timer i strekk. Nå går ikke det lenger, det gjør for vondt. Tarmene mine er umodne enda og når det plutselig er så mye deilig melk som skal passere gjennom dem er det ikke så lett.

Mamma gråt da pappa kom hjem fra jobben i går. Det er visst ganske tøft for henne når hun prøver alt hun kan, men ingenting hjelper. Fine mammaen min. Hun gjør virkelig hva som helst for at jeg skal ha det bra. Hun koser, trøster, stryker, bærer og vugger. Problemet er bare at det gjør så veldig vondt i magen min og for at det skal bli bedre trenger jeg hjelp til å få ut all luften.

Det finnes visst mange svar på hva som kan hjelpe sånne små babymager med å kvitte seg med luft eller i hvert fall lindre smerten – bare for en liten stund. Først og fremst er det visst viktig å rape etter at jeg har spist. Det er noe ordentlig styr den rapinga, innimellom får jeg det til, andre ganger ikke. Noen mammaer spiser mindre løk og kål – og noen kutter ut all melk. Det skal visst også være fint for oss hvis mammaene våre drikker ammete, og noen babyer får servert sukkervann på skje eller i sprøyte. Jeg får minifom. Det er forretten min før hver eneste amming. Jeg slurper det opp av skjeen og synes det er helt topp. Mamma smakte hun også, men hun likte det ikke like godt som jeg gjør. Flaks – så får jeg ha den helt for meg selv 🙂

Et par ganger om dagen, helst en stund etter jeg har spist, legger pappa meg på stellebordet og finner frem noe som er varmt og godt når han smører det på magen min. «Baby tummy oil» har jeg hørt at det heter. Så tar han hånden sin og fører den forsiktig rundt navlen min – samme vei som klokka tikker. Etterpå «sykler» han forsiktig med bena mine, før han fører de samlet opp mot magen min. Det løsner godt på trykket og jeg blir skikkelig avslappet – SÅ deilig!

Etter bare noen dager med minifom og magemassasje var jeg meg selv igjen: En blid og fornøyd liten baby som elsker å kose og sove. Det gjør fremdeles litt vondt en gang i blant, men smertene er mye mer overkommelige nå. Mamma og pappa – dere er superheltene mine! Har du funnet din mirakelkur?

– Victor, 3 uker