Kvelds- og innsovningsrutiner

Illustrasjonsfoto

Kveldsrutinene våre har vært godt etablert i flere måneder og fungerer bra for både mamma, pappa og meg. Da mener jeg de rutinene i forkant av at jeg skal sove for natten, men før vi går inn på soverommet. Etter vi kom inn der derimot var det vanskelig å finne velfungerende innsovningsrutiner. En sjelden gang sovnet jeg på puppen, men som oftest måtte jeg humpes i søvn. Ja, du hørte riktig – humpes.

Dette var en typisk kveld hjemme hos oss: Etter amming forsøkte mamma eller pappa og legge meg ned i babynestet i sengen min. Den står tett inntil deres, så de kunne legge seg ved siden av meg og gi meg all den nærheten jeg hadde behov for. Likevel var det som oftest ikke nok for meg og jeg satte i et hyl. Når jeg først hadde begynt å gråte, og kjempe imot søvnen, synes jeg ikke det var så lett og finne roen igjen. Mamma og pappa prøvde alt. Til slutt fant de ut at det som fungerte for at jeg skulle roe meg var å humpe meg i babynestet på fanget sitt. De hadde flaks de gangene det fungerte. Ofte måtte det skikkelig armtrening til, med babynestet som vekt, og gjerne med noen dype knebøy også. Mamma og pappa fikk seg en real treningsøkt med andre ord og jeg roet meg tilslutt, men når jeg hadde sovnet og de la ned babynestet i senga var det på’an igjen. Konklusjonen? Dette fungerer ikke, vi må prøve noe nytt!

Med innsovningsrutinene vi nå har innført er leggingen en god og hyggelig opplevelse for oss alle, selv om jeg fremdeles trenger hjelp for å «finne roen».

Kveldsrutinene prøver vi å gjennomføre til ca samme tid hver dag, men vi har vel en slingringsmonn på en time. Det avhenger blant annet av hvordan dagen ellers har sett ut og når jeg hadde min siste dupp:

Rolige aktiviteter: Mamma og pappa prøver å sørge for at den siste timen før leggetid inneholder rolige aktiviteter og ikke alt for mange inntrykk. Ofte leser de bok for meg, koser litt ekstra og snakker med rolig, behagelig stemme. Ingen dager er like, og denne delen av kveldsrutinen lar seg ikke alltid gjennomføre. Og det går bra det altså, men jeg må jo si at når vi får det til – så liker jeg det veldig godt.

Mat: Etter jeg ble introdusert for fast føde, foreløpig i form av søtpotet, har dette blitt første del av kveldsrutinene mine. Litt ekstra mat, i tillegg til melk, kan gi oss lengre perioder med søvn – om du er skikkelig heldig. Men de første gangene vi skal fast føde kan det være lurt å gjøre det på dagtid, i tilfelle vi får vondt i magen. Ingen av oss har vel lyst på en søvnløs natt?

Bad: Annenhver dag bader jeg i det store badekaret sammen med mamma eller pappa, og badeanden min. Det deilige, varme vannet, med litt babyolje i, gjør meg døsig og klar for kvelden.

Stell: Bleieskift, litt magemassasje og pysj – så er jeg klar for kvelden!

Derfra går ferden videre inn på soverommet og da kommer vi til innsovningsrutinene som jeg snakket om:

Amming: Mamma setter seg på sengekanten og gir meg mat. Om pappa skal legge kommer han inn og tar over rett etter ammingen.

Nattasang: Fremdeles sittende på sengekanten synger den som legger meg en fast nattasang. Min favoritt er «Godnattsang for nisseunger» fra Amalies jul, men her finnes det jo så mange fine å velge i.

Smokk og koseklut: Etter nattasangen får jeg smokken min og kosekluten – da skjønner jeg at nå nærmer det seg virkelig sovetid.

Å gå rolig rundt i rommet: Så reiser mamma eller pappa seg opp og legger hodet mitt forsiktig inntil brystet sitt og går rolig rundt i rommet. Noen ganger synger de nattasangen flere ganger, eller så sier de en fast sovesetning som de bruker begge to. Det tar ikke lange tiden før jeg blir skikkelig døsig og øynene er i ferd med å skli igjen.

Legger med ned i sengen: Når jeg er skikkelig avslappet og trøtt, men enda ikke har sovnet, legger de meg ned i sengen. Da fortsetter de å si sovesetningen og legger en hånd på brystet mitt. Og vet dere hva? Etter noen minutter er jeg langt inne i drømmeland. Som oftest, da. En sjelden gang var jeg ikke klar for å legges ned riktig enda, og de må ta meg opp og rusle litt til, men da sovner jeg på neste forsøk.

Og en ting til: For meg er det veldig viktig, faktisk helt avgjørende, at den som starter leggingen også fullfører.

Hvordan er dine kvelds- og innsovningsrutiner? Kanskje du har et magisk triks å dele med oss andre?

– Victor, 4 måneder (følg oss gjerne på facebook)