Et helt halvt år!

Kjære mamma og pappa. For et halvt år siden fikk jeg endelig møte dere for aller første gang. Eller, sånn ansikt til ansikt i alle fall. Vi begynte jo vårt bekjentskap mye tidligere. Allerede inne i magen var de kjente stemmene deres så trygge og gode. Husker du hvordan jeg sparket for å svare deg hver gang du snakket til meg, pappa? Og alle de fine sangene du sang for barna i barnehagen da, mamma. Og litt for meg som lå inni magen også, liker jeg å tro. Nå er det i hvert fall ingen tvil om at det er meg du synger for, og jeg elsker sangene akkurat like mye nå som jeg gjorde da.

Hjerteslagene dine er selve definisjonen på trygghet for meg, mamma! Tenk at jeg er den eneste som har hørt hvordan de høres ut på innsiden. De er akkurat like behagelige på utsiden. Takk for at du lar meg sove på brystet når jeg trenger det. Snart lærer jeg meg nok å sovne helt selv, men jeg er glad du gir meg den hjelpen og støtten jeg trenger frem til da. Og pappa – takk for at du gir meg nærhet, kos og er like engasjert som meg når vi leker «borte-tittei». Takk for at du med stolthet snakker om meg og viser meg frem til alle rundt oss, og lar meg bli kjent med verden i mitt tempo.

Livet deres har blitt ganske forandret, eller hva? Heldigvis forteller dere alle at det absolutt er til det bedre. Og det på tross av et lass med nye bekymringer, våkenetter og mye mindre «kjærestetid». Dere er så takknemlige for at jeg kom til verden og for at jeg fyller dagene deres med latter, smil og glede, sier dere. Vet dere hva? Jeg er skikkelig glad for at det var akkurat dere jeg kom til! Takk mamma og pappa – for at dere gjør alt i deres makt for at livet mitt og oppveksten min skal være så perfekt den kan bli!

– Følg meg på instagram og facebook – 

– Victor, 6 måneder