En hyllest til alle alenemødre!

For et par uker siden dro samboeren min på guttetur. For første gang skulle jeg være alene med Victor, døgnet rundt, i fem dager. Ikke noe problem, tenkte jeg! Vi hadde innarbeidet gode rutiner både når det kom til amming og vi har vært så heldige at lillegutt stort sett sover veldig godt på natten. Jeg så frem til rolige, fine sommerdager med vår lille skatt. Mine dager som gressenke begynte på helsestasjonen, hvor Victor skulle på 3-måneders kontroll og få hele tre (!) vaksiner. For å si det mildt, dagene som fulgte ble noe helt annet enn jeg hadde sett for meg.

Høy feber, magevondt, mye gråt, lite søvn. Etter mine fem dager som «alenemamma», har jeg ikke annet å si enn at alle dere der ute som dag inn og dag ut tar denne jobben egenhendig, fortjener all ros og hyllest dere kan få. Og her er noen av grunnene til at jeg synes nettopp det:

Illustrasjonsfoto

1) Med en sliten og skrikende baby som ikke har det godt, blir også mammahjertet utslitt. Å bare kunne overlate ansvaret til pappa en bitteliten time ville vært godt, så jeg kunne samlet kreftene til en ny økt. Til dere som står alene i perioder med lite søvn, magevondt, bivirkninger, utviklingssprang: Wow, dere er rå!

2) Alle tingene pappa pleier å gjøre, som å lage middag, rydde og holde orden i hjemmet. Eller bare så «små ting» som å fylle vannflasken min når jeg ammer, eller komme inn på soverommet med smokken – som ble glemt igjen i stua når jeg gjorde lillegutt klar for kvelden. Hverdagslogistikken var plutselig blitt en mye mer omfattende og krevende oppgave!

3) Midt i all gråt, magevondt og feber, hadde vi også et skikkelig lysglimt. Victor lo skikkelig for aller første gang. En liten mini-latterkrampe. Et fantastisk øyeblikk, som umiddelbart fikk meg til å kjenne på savnet. Jeg er jo så vant til å alltid kunne dele disse øyeblikkene med Eirik. Men vet dere hva? Selv om det til å begynne med føltes litt trist og nesten litt ensomt, så delte jeg jo det magiske øyeblikket med den flotte lille babyen vår. Og det å dele en opplevelse bare vi to, det ga en helt spesiell følelse det også.

For meg ble det fem dager som lærte meg mye. Jeg ble raskere og mer effektiv, samtidig som jeg tok tre skritt tilbake og lyttet til Victor sine behov. Avtaler gjort med venninner, i frykt for å bli sittende inne mens mannen var bortreist, var langt ifra det viktigste og ble avlyst alle sammen. En febersyk liten gutt, som var sliten og sleit med søvnen i dagene som fulgte, trengte mammakos og ro. Og det var akkurat det han fikk. En litt mer sliten mamma enn han var vant til, men en mamma som gjorde sitt aller beste.

Så dette er en hyllest til deg! Du som står på døgnet rundt for at babyen din skal ha det bra, uten mulighet til umiddelbar avløsning når behovet melder seg. Du som ikke har sovet mer enn to timer sammenhengende på mange uker. Du som støvsuger, lager middag og vasker klær mellom amming, sterilisering av flasker, trilleturer og byssing. Du som deler hverdagens lysglimt og utfordinger med det viktigste og flotteste lille mennesket du vet om – og setter deg selv og dine egne behov i andre rekke. Tenk hvor heldig barnet ditt er – som fikk nettopp DEG som mamma!

– mammaMaria