Alle babyer liker jo å sove i vognen sin.. eller?

«Han er jo bare trøtt, han slutter å gråte snart». «Det gjør ingenting for oss om han gråter litt altså». «Å ligge i vognen MÅ du jo bare venne han til!» «Ånei, lar du han komme over i bæreselen nå, så gir du han en dårlig vane. Da vil han aldri like vogna».

Alt dette hørte jeg de si til mammaen og pappaen min. Hvem er de, lurer du kanskje på? Jo, det skal jeg fortelle deg! De menneskene som ikke kjente meg. I hvert fall ikke særlig godt. Der jeg lå i vognen, hylte av full hals og ble tomatrød i ansiktet på bare noen sekunder. Vognen var langt i fra min beste venn, og det fortalte jeg dere jo om. På instagram for et par uker siden fikk jeg spørsmål om hva som hjalp for oss. Hva som gjorde at jeg gradvis ble bedre venn med vognen, og nå faktisk finner roen og kan sove godt i den. Her er noen av tingene som hjalp for meg:

1) Overgang til sportsdel: I bagdelen bare gråt jeg, fra første stund. Og tro du meg, da jeg ble litt eldre og var i ferd med å oppdage den store verden rundt meg, hadde det ikke akkurat positiv innvirkning på mitt forhold til vogna. Var det meningen at jeg skulle klare å finne roen der jeg lå og ikke kunne se noe som helst? Bortsett fra mamma og pappa da. Det var fint å se på de altså, men det var liksom ikke helt nok. Så det var ikke et sekund for tidlig, da mamma og pappa endelig forsto at noe måtte skje, og byttet til sportsdelen på vogna.

2) Bli kjent med vognen når jeg var våken og uthvilt: På mange måter fikk vi en ny start – vogna og jeg – da bagdelen ble byttet ut med sportsdelen. Og den muligheten lot ikke mamma og pappa gå fra seg. Jeg hørte at de snakket om at det var viktig at jeg skulle få positive, gode opplevelser med vogna nå. Derfor gikk vi på tur når jeg var våken og uthvilt – og hadde masse overskudd til å utforske verden. Og jaggu fikk jeg ha med meg kaninen min på tur også, eller en av favorittlekene mine. Og mamma og pappa, de tøyset og sang.

3) Fra hysteri til protest: Etter at jeg over en lang periode hadde fått masse fine opplevelser i vognen, tok vi det neste steget. Å skulle sove i den, var ikke like lett som å skulle leke der. Så jeg protesterte litt altså, det gjorde jeg. Men det var da det ble så tydelig for mamma og pappa hvor stor forskjell det var på hysteri og protest. Tidligere hadde jeg vært skikkelig hysterisk, nå protesterte jeg, men de var aldri i tvil om at jeg følte meg trygg. Og det er en viktig og vesentlig forskjell!

4) I mitt tempo: Vet dere hva som var det aller viktigste? At mamma og pappa hele tiden lot tilvenningen til vogna gå i mitt tempo. Akkurat passe sakte, akkurat passe fort!

Hva synes du om barnevognen din? Trives du godt i bagdelen? Er sportsdelen bedre? Eller kanskje du ikke liker noen av delene? 

– Victor, 8 måneder